Nepals tehistorie
De første teplantene i Nepal kom som en diplomatisk gave. Den kinesiske keiseren skjenket tebusker til Nepals statsminister Jung Bahadur Rana — og det var disse plantene som la grunnlaget for landets teindustri. Svigersønnen til Rana, oberst Gajraj Singh Thapa, hadde besøkt Darjeeling og latt seg fascinere av de unge teplantene og drikken han fikk servert overalt. Da han vendte hjem, fikk han tildelt Ilam-distriktet som skattefritt land — og i 1863 etablerte han Nepals første teplantasje: Ilam Tea Estate, på 1400–1500 meters høyde. To år senere fulgte Soktim Tea Estate i samme distrikt.
Rana-dynastiets skygge
Der Darjeeling-industrien fikk vokse fritt under britisk kolonistyre, ble Nepal holdt igjen. Rana-dynastiets isolasjonspolitikk stengte landet ute fra modernisering og utenlandske investeringer. Nepals teindustri stagnerte — og i mange tiår ble nepalske teblader solgt til fabrikker i Darjeeling, der de ble brukt som råvare når de eldre Darjeeling-buskene ga svakere avlinger. Nepal hadde te, men ingen industri å foredle den i.
Åpning og vekst
Demokratiseringsbevegelsen på 1950-tallet endret dette. Nepal åpnet for private investeringer, og teindustrien fikk nytt liv. I 1959 ble Bhudhakaran Tea Estate etablert som den første private teplantasjen i Terai-regionen. Nepal Tea Development Corporation (NTDC) ble opprettet i 1966 for å fremme produksjonen. Først i 1978 fikk Nepal sin første tefabrikk — i Ilam — slik at bladene endelig kunne foredles på hjemmebane.
I 1982 erklærte Kong Birendras regjering fem distrikter — Jhapa, Ilam, Panchthar, Dhankuta og Terhathum — som te-soner, noe som ga industrien et strukturelt løft. Privatiseringen av NTDC i 1997 markerte overgangen til en fullt kommersiell industri.
Terroir og teregioner
Nepals ortodokse te dyrkes i de østlige fjelldistriktene, på høyder mellom 900 og 2100 meter over havet. Nærhet til Kanchenjunga og Himalaya gir kjølige temperaturer, morgentåke og et jordsmonn som ligner Darjeelings — men med sin helt egne karakter.
Ilam: Regnet som hjertet av nepalsk te. Kjent for ortodokse løsvektteer med delikat aroma og floral karakter. 85 % av Nepals ortodokse produksjon finnes her.
Dhankuta: Produserer ortodoks sort te av høy kvalitet.
Panchthar og Terhathum: Voksende anerkjennelse for friske grønne og aromatiske teer.
Sindhupalchok og Kaski: Bidrar til Nepals varierte produksjon med teer fra høye og avsidesliggende områder.
Fire flushes
Teen høstes i fire sesonger. Første flush fra slutten av mars til april gir de mest delikate bladene — lys, blomstrete og med subtil aroma. Andre flush i mai og juni gir en mer balansert smak med mer kropp. Monsoon-flushen under regntiden produserer kraftigere teer med høyere volum. Høst-flushen gir unike smaksprofiler fra de kjøligere vekstforholdene etter regntiden.
Tetyper
Nepal produserer ortodoks sort te, grønn te, oolong og hvit te. De ortodokse sorte teene er mest utbredt og sammenlignes ofte med Darjeeling — lys infusjon, delikat aroma og en karakteristisk renhet. Grønn te fra høyereliggende områder har en frisk, lett gressaktig og floral smak. Oolong har vokst i popularitet for sin kompleksitet, og hvit te produseres i små mengder med naturlig sødme og delikat aroma.
Nepals posisjon i dag
Nepal produserer rundt 16 millioner kilo te årlig og eksporterer til land som India, Pakistan, Tyskland, USA og Japan. Eksporten har økt markant siden 2000 — fra rundt 100–150 tonn til nesten 5000 tonn årlig. Landet utgjør om lag 0,4 % av verdens totale teproduksjon, men posisjonerer seg tydelig i spesialitetsmarkedet gjennom ortodoks produksjon, økologisk sertifisering og økt synlighet blant teentusiaster internasjonalt.
Mange produsenter har innført fair trade-praksis og tiltak for å bevare biologisk mangfold. Nepals teindustri er i dag en viktig inntektskilde for småbønder i avsidesliggende fjellområder — og vokser fortsatt.