Te & Ost
Te og ost er en kombinasjon mange ikke tenker på, men som fungerer svært godt. Bitterheten, tanninene og friskheten i teen balanserer fettet og frisker opp munnen mellom bitene, mens aromaene enten møter eller kontrasterer smakene i osten. Her har jeg satt sammen sju norske gårdsoster med hver sin te, fra den mildeste til den kraftigste.
Hvit te med mozzarella
Fersk mozzarella er mild, melkete og lett søtlig, og trenger en te som ikke tar over. En hvit te laget av bare knopper, som Silver Yeti fra Nepal, har toner av høy, drue og søte kjeks som møter melkesødmen i osten. Server gjerne med en skive moden pære og en dråpe honning ved siden av. Her har jeg brukt mozzarellakuler fra Toddum gård.
Japansk sencha med ung geitost
Den dampede senchaen har gressige, friske toner og en tydelig umami, som speiler syrligheten i ung, modnet geitost. Den naturlige bitterheten i teen balanserer det kremete i osten. Her har jeg brukt kubbeost av rå geitemelk fra Rueslåtten Ysteri.
Dragonwell med lagret geitost
Dragonwell er panneristet i stedet for dampet, og har toner av kastanje og ristede nøtter. Når geitost lagres, blir den fastere, saltere og mer nøtteaktig, og da trekker ost og te i samme retning. Mot en så salt ost tåler teen å trekkes litt kraftig. Prøv den gjerne rett etter senchaen, så kjenner du forskjellen både i teen og i osten. Her har jeg brukt Vellagra hvit geitost fra Myrdal gård.
De lyse teene kan gjerne trekkes litt lettere enn vanlig, så osten får plass. De mørke kan trekkes litt kraftigere, siden fettet i osten demper teen.
Oolong og pu-erh kan trekkes flere ganger på samme blader. Smaken endrer seg fra trekk til trekk, og det samme gjør møtet med osten. Det er verdt å prøve.
Wuyi-oolong med lagret ost
Yan cha fra Wuyi-fjellene i Kina har toner av ristede nøtter, kjeks og en tydelig mineralsk, steinete karakter. Nøttene møter nøttetonene i lagret ost, mens mineraliteten spiller mot de små, salte krystallene du ofte finner i ost som har fått tid. Den lett bitre ettersmaken gjør deg klar for neste bit. Her har jeg brukt Qi Lan og Fanitullen lagret ost fra Rueslåtten Ysteri.
Pu-erh med mild blåmuggost
Pu-erh har dype, jordnære toner som kan minne om skogbunn, og en rund munnfølelse. Den balanserer saltet og blåmuggen, og tar samtidig vare på det kremete i osten. Når osten er mild, er en myk og godt fermentert pu-erh et tryggere valg enn en kraftig en, så teen ikke tar over. Her har jeg brukt Mild og snill blåmuggost fra Gangstad Gårdsysteri.
Ta osten ut av kjøleskapet en knapp time før servering. Kald ost smaker mindre, og det kalde fettet legger seg som et lokk over både osten og teen.
Server i rekkefølgen over, fra den mildeste til den kraftigste. Starter du med blåmuggosten, blir det vanskelig å kjenne den hvite teen etterpå.
Grønn oolong med brie
En lett oksidert high mountain-oolong fra Taiwan er blomstrete og smøraktig. Smøret i teen møter smøret i brien, mens blomstertonene gir en frisk kontrast til soppnotene i skorpen. Her har jeg brukt brie fra Thorbjørnrud Ysteri.
Sort te med camembert og aprikossyltetøy
Camembert laget av jerseymelk er rik og fet. De maltede, søtlige tonene i sort te møter fløten i osten og soppen i skorpen, og en lett tørrhet renser munnen. Araksa Nin fra Thailand har toner av vanilje, malt og marsipan, og en liten skje aprikossyltetøy binder te og ost sammen. Trekk gjerne teen litt kraftigere enn vanlig. Her har jeg brukt camembert fra Jersey-meieriet.
