Cold brew
Kaldbrygging av te er en veldig fin måte å utforske ulike te-smaker på, og en god start for de som ikke er så bevandret i teens verden. Ved å brygge med kaldt vann demper man det bitre som ellers kommer frem ved høyere temperaturer. I tillegg trekker teen lenge (8–12 timer) og bygger opp mye smak over tid — tenk på det som en langsom infusjon der aromaene får ekstrahere seg i ro. Du kan også kaldbrygge te med romtemperert vann (18–20 grader); da utløser du mye smak allerede de første 20 minuttene.
En annen metode er å brygge teen varmt — gjerne gong fu se vedlagt artikkel — for deretter å kjøle den ned i kjøleskapet i 8–12 timer. Da får smakene etablert seg både varmt og kaldt, og du får en form for lagringseffekt i kjøleskapet.
Når jeg lager cold brew, tenker jeg ofte på det som en vin. Jeg velger ut teer som kan minne om druetyper, og serverer dem i riktig vinglass, gjerne i en flaske eller dekanter. Da får smakene utfolde seg i både nese, munn og gane. I rene cold brews tilsetter jeg ingenting — ingen isbiter — men lar de gode smakene stå på egenhånd.
Men ett unntak må det være lov å gjøre. Jeg elsker å gong fu-brygge en mørk oolong (for eksempel Oriental Beauty), la den stå i kjøleskapet over natten, og så tilsette hvit fersken i små biter uten skall. Den deilige teen trekker inn i og smaksetter frukten, og blir som naturlige søtsaker — samtidig som teen forsterkes av frukten. Dette kan du gjøre med mange frukter, særlig tropiske. Helt nydelig.
En grei standardoppskrift på cold brew:
1 liter vann
10–15 gr te (avhengig av hvor sterk du ønsker den)
8–12 timer i kjøleskap
Til en Viognier liker jeg en grønn te med jasmin. Den har den samme parfymerte, blomstrede nesen — fersken og hvite blomster — som gjør Viognier gjenkjennelig.
En ristet oolong med rose tar meg til Gewürztraminer. Rosen og den runde, lett krydrede kroppen treffer den aromatiske, nesten litchi-søte tonen druen er kjent for.
Og vil jeg ha noe som minner om en Pinot Noir, går jeg til Black Ruby, en sort te fra Taiwan. Lett i kroppen, floral og med en tørr, silkeaktig tørrhet i finishen — den deler Pinot Noirs evne til å være elegant fremfor overveldende.
